One day

I sit alone with my thoughts and try to capture the essence and knowledge itself
I look for something solid so a bottle wont help
And I dont wanna bother nobody else so I'm alone again
Feeling like a part of me is gone with my friends
So I pretend that I'm dead but it makes no difference,
The only way to clear my head is in these weights I'm lifting
I feel my fake shifting out of my head
The way I used to be so proud now its clear, I dont understand
Things aint what they used to be
I notice pain really aint new to me
I'm living life n' bang so foolishly!
So lord lead me, give me the strength
I know that you allready given me sense and I appreciate it
It's all so wet now when recreated, but whats the science?
I know it aint much by hey I'm tryin
Feelin so fucked and I aint lying, there's darkness in me
and everyday it's getting harder to breath..

I swear to god I never fracture my honesty
So they ask what the fuck's wrong with me
But see the way I act how I'm gonna be
And normally I wouldn't bother with nothing at all
But now I'm in the rain feelin' part of the water that falls
And every fuckin breath I take, I realize I know that lifes full of lessons
You can never be safe, so I'm lyin here wide-awake tryin' to find a place
While I'm planning my escape I recline into this state
So I need me a place I can chill and take it easy
Breathe freely, hear the swell, smellin seaweed
With trees and the leaves, that we ought to be given
But for now I'm just lost in the rythm

Sometimes I wonder what it's all for
Coz when it rains it pours
And I don't wanna play these games anymore
See, I just wanna be assured it was worth it
And maybe just for one day, I get it right and life will be perfect
Coz I don't know where I'm going but I know where I've been
And I can feel the wind blowing holding on with my friends
Coz in the end it's in them and in my family I trust,
That makes me proud, goddamnit it's us!

I know I'm blessed, every part of me
Chest, neck and arteries
Like Moses when he parted the sea
Life aint what it started out to be,
I've come to realize that it's all up to me
So I'm running down my options
Waiting opportunities, give my man a helping hand of jewelry
Trying to understand and join the lunacy
Coz soon as people see and tune in to the frequency
They realize what humans do to humans deep in secrecy
They might just see there aint much hope left to go around
Things aint getting better and the globebank's slowing down
But knowing what we know now, we ought to know better
But since we gotta go, let's go together.

I'm still here.. I think..

I skrivende stund sitter jeg i stua til eksen, som befinner seg i Trondheim. Jeg har vrt her siden fredag, blitt litt kjent med byen. S langt har det vist seg vre en ganske fin by, om en noe kjlig. Men det blir nok bedre nr sommeren kommer. I morra skal jeg tilbake til Drammen, og kan dessverre ikke si at jeg gleder meg noe srlig. Ikke for det, har ikke noe imot mesteparten av folka der, men det er et par stykker som har viet hele fritiden sin - og enda litt til - til gjre livet mitt til et helvete. Noe som bringer meg over p min andre eks. Jeg har nettopp funnet ut at hun visstnok aldri elsket meg, hun elsket bare seg selv og tanken p en fremtid. Hun har selv sagt at hun har vrt urlig om det aller meste i forholdet, noe som fr meg til lure p om hun brukte meg bare for f sex. Jeg vet at selvbildet mitt fortsatt ikke er p topp, jeg har nok en god vei igjen til jeg kommer dit, men likevel kan jeg rlig si at jeg fortjener bedre enn henne. Etter alt jeg har vrt igjennom fra fr, trenger jeg ikke enda en person som skal delegge for meg og utnytte meg til sin egen vinning. Hun pstr selv at hun ikke gjr det, men nr hun juger om alt annet mistenker jeg at hun ogs ikke er helt rlig p det punktet. Anyway, nok om det.

Har ikke skjedd s veldig mye skrive om siden sist, unntatt onvennevnte forhold. Jeg har ftt fagbrev, men sitter pr n uten jobb. S mye hjalp det fagbrevet. Men en utdannelse m man jo ha i dagens samfunn, s kanskje det kommer til nytte en gang i fremtiden. Ikke vet jeg. Det er derimot en ting jeg vet. Noen ganger har man bare lyst til gi opp. Jeg fler at jeg er i den situasjonen n. Jeg er lei av at ting alltid skal g til helvete, samme hva jeg prver p. Pr n er det et sted jeg fler jeg fr til ting, og det er bak kameraet. Men siden jeg ikke har riktig utdannelse, er det ingen som vil ansette meg som fotograf. Og det er ikke veldig mye tjene p poste bilder p facebook, akkurat.

For deg som leser er det lett tenke "jammen kan du ikke bare ske jobb p Narvesen da? Eller i kassa p Kiwi?" Og joda, jeg kan sikkert ske jobb der, hadde det ikke vrt for at jeg allerede har prvd. Jeg har skt p utallige jobber, med to resultater. Enten fr jeg beskjed om at de ikke har bruk for meg eller har funnet noen andre til ta stillingen, eller s fr jeg ikke svar i det hele tatt. S nei, det er ikke s enkelt. Men uansett, n skal jeg pakke sammen pcen og resten av tinga mine og gjre meg klar til hjemreise i morra. Nesten tte timer med NSB, wish me luck. I'll need it..

BTW, kommer sikkert noen bilder fra turen etterhvert..

*happyface*

Vet at det er lenge siden sist, men har ikke hatt tid og energi til skrive noe her. Anyway, ting gr ganske bra for tiden. Jeg har ftt en fantastisk kjreste og ei nydelig lita jente p snart fem mnd. som jeg elsker mer enn noe annet. Plutselig liten familie. I tillegg er det bare to arbeidsdager igjen til ferien, som skal brukes sammen med jentene mine. En hel mnd med to fantastiske jenter, gleder meg! Tenk det, jeg klarer faktisk glede meg til noe..! DET skjer ikke hver dag.. Men nok om det. Sist jeg s jentene var p mandag, men det virker allerede som en evighet. Forhpentligvis gr tiden litt fortere etterhvert, skjnt det vil nok ta litt tid. De sier at tiden gr saktere nr du gleder deg til noe, og det er faen meg sant.. Men n skal jeg gjre meg klar til jobb, s fr fortsette seinere. Savner dere s utrolig mye, jentene mine<3 S.A.

At the speed of life

E=MC^2. Et av verdens mest kjente regnestkker. "C" er lysets hastighet i vakuum, ca. 300 millioner m/s. Men hva er egentlig livets hastighet? 3600 sekunder i timen? 8760 timer i ret? Kan det i det hele tatt mles? Uansett hva det er, gr det ihvertfall mer enn fort nok. [Nei, detta innlegget ska'kke handle om matte..]

For snart to r sia var jeg ferdig p vgs. Noen ganger virker det som om det ikke er mer enn et par mnd sia jeg hadde eksamen p skolen og en mnd seinere fltta inn i egen leilighet. Det er to r sia n. De to ra jeg har hatt som lrling n har ogs gtt utrolig fort. Hvor blei det av tia? Hva skjedde med de to ra, noe som virka som en evighet da jeg gikk p skolen? Det virker nesten som om de bare har blitt borte. Omtrent som om jeg har vrt i koma. Samtidig, nr jeg sitter og tenker over det, har jeg gjort masse rart ilpet av de to ra. Det har vrt ei tid med bde opp- og nedturer, mye positivt men ogs mye dritt. Jeg har mista noen venner, men samtidig ftt mange nye. Jeg har kanskje p en mte ogs blitt bedre kjent med meg sjl, finni ut hvor grensa gr.

Jeg skal ikke skrive altfor mye her n, klokka er tross alt snart halv to og jeg skal p jobb etterp. Bottom line - pass p den tia du har, du veit aldri nr den plutselig blir borte. Det som kanskje virker som en liten ubetydelig ting i dag, kan utvikle seg til et helvete neste uke.

S.A.

Memories

Jeg har n lest igjennom alle innlegga jeg har skrivi p denna bloggen siden jeg starta'n i 2009 [Nei, jeg har ikke no liv.]. Jeg har kanskje ikke lagt merke tel det fr, men jeg inns n at jeg har forandra meg en god del. Frste ret i fosterhjem, f.eks., gikk jeg ned 7 kilo. Og jeg prvde ikke engang g ned i vekt. Jeg har ogs forandra meg en del i skrivemten. Fr skreiv jeg orda slik jeg uttalte dem, men i seinere tid har jeg skrivi dem p bokml. Derfor tenkte jeg at jeg sku prva skrive detta innlegget p mi ega dialekt. (Sorry hvis det kommer noen vanskelige ord etterhvert, dere fr bare sprra hvis det er noe dere lurer p.)

Anyway, telbake tel overskrifta. Minner er noe alle har, enten du vil eller ikke. Bde gode og drlige. Og sjlom jeg kanskje har mange drlige minner, har jeg da klart f med meg noen gode ogs. Mandagskvelder i stbygda i Sande, teltturer i Lier, nyttrsfest i leiligheten p Kaldnes osv. Minner er alt du sitter igjen med nr dagen er over, s det gjelder ta vare p dem. Jeg skal innrmme det, er mange kvelder jeg har liggi i senga og ikke klart sova som jeg har tenkt telbake p alle de tinga jeg har gjort. Ting jeg ikke ville vrt uten. Jeg hadde aldri trudd at jeg sku f opplevd s mye rart som jeg har gjort de siste tre ra, men snn har'e n engang gtt. Noen av de beste minnene mine kommer fra den tia jeg bodde i Sande og p Kaldnes, og selvflgelig de turene jeg hadde tel Kristiansand og en av mine beste venninner der nere.

Nr jeg n sitter her og skriver detta, er det bare et par mn'er igjen tel jeg starter enda et nytt kapittel i livet. Jeg er da ferdig som lrling, skal fltta sammen med et par venninner (dear God, please have mercy on me..) og ut i full jobb, denna gangen forhpentligvis med et fagbrev i lomma. Jeg veit ikke helt hvor jeg skal jobba enda, skal ta en liten prat med sjefane der jeg jobber n p mandag. Uansett er det en ny start, samma hvor jeg ender opp med jobba. Jeg fr ihvertfall mer penger hver mned, og i tillegg fr jeg lavere husleie ettersom vi n blir tre stkker som bor sammen. Man fr bare ta tia tel hjlp og se hva som skjer, men jeg hper jo selvflgelig p at ting blir litt lettere framover enn hva det har vrt fram tel n da.

Som sagt, hvis det sku vra noen ord her dere ikke skjnner, si ifra s ska jeg "oversetta" dem. Men frst trur jeg at jeg ska prva sova litt. Jeg har klart holde denna bloggen gandes i tre r n, s detta blir sikkert ikke det siste dere hrer fra meg.

S.A.

Til "Anonym"

P det siste innlegget mitt fikk jeg tre kommentarer fra "Anonym", der det bl.a. sto at "jeg m huske dere". Jeg skulle gjerne husket dere hvis jeg visste hvem dere var. S hvis du/dere leser dette, vennligst gi meg beskjed med navn, evt. ting vi har gjort sammen, s skal jeg nok klare huske dere^^

Just a dream

En dag. Bare en dag, uten all dritten jeg gr igjennom. En dag, der jeg kan vkne og ha det bra med meg selv. Er det virkelig for mye be om? Noen ganger virker det snn. Jeg har prvd alt jeg kan komme p. Piller, individualterapi, gruppeterapi, kognitiv terapi. Alt. Likevel, nr alt kommer til alt, sitter jeg her i mitt eget lille helvete. Hvis ingenting hjelper, hvorfor skal jeg da fortsette prve? Hvorfor skal jeg kaste bort resten av livet mitt, bruke titusenvis av kroner og utallige timer p ting som ikke hjelper en dritt? Nr jeg snakker med folk, forteller om problemene mine, reagerer de fleste med si at "det blir bra, bare prv hardere." Helvete heller, jeg har prvd alt jeg kan. Jeg har lest, studert, prvd alle mulige teknikker. Likevel sitter jeg her. Istedet for bli bedre, sitter jeg bare med en enda strre flelse av at jeg har feilet og enda mindre penger enn jeg allerede hadde. All energien min gr med p komme seg opp og p jobb, prve gjre det s bra som mulig der. Uansett hva jeg gjr, sitter jeg med flelsen av at det ikke er bra nok. Faen, jeg klarer ikke sove eller spise ordentlig en gang.

Venner forlater meg. Personer som en gang betydde alt for meg har jeg mistet helt kontakten med. Ikke engang det klarer jeg holde p. Uansett hva jeg prver p eller blander meg inn i gr det rett i dass. S hvorfor skal jeg da fortsette prve? Kanskje jeg ikke er ment til vre p denne planeten? Kanskje folk hadde hatt det bedre uten meg? Det virker ihvertfall snn utifra hvordan ting er n..

I have lost the will to live. Simply nothing more to give. There's nothing more for me, need the end to set me free.

Til informasjon

Ja, jeg lever enda. Nei, jeg har ikke planer om skrive noe her snart. Rett og slett fordi jeg ikke orker. Aner ikke hva jeg skal skrive. Kommer til beholde denne bloggen en stund til, men kun for flge med p hva andre skriver. Kan hende det kommer noe mer om en stund, men blir nok lenge til.

Takk for meg.

status update

Jada, jeg lever fortsatt. Har ikke kommet s mye ifra meg i det siste, men har skjedd ekstremt mye. Skal ikke skrive s altfor mye om det n, men merker at jeg begynner g mer og mer tilbake til det jeg var fr. Jeg hadde en periode n der ting gikk ganske bra, men n har det gtt rett p trynet igjen. Anyway, over til noe annet..

Har kommet igang med gruppeterapi p Solvang (Ikke s langt unna Tnsberg sentrum), har andre "mtet" der p onsdag. Har ftt en svr bok jeg skal lese, kalt "Kurs i mestring av depresjon (KiD) - revidert utgave". Denne skal da pugges, og str masse shit om NAT (negative automatiske tanker), ABC-modellen, primre og sekundre/situasjonsspesifikke regler, vanlige symptomer p depresjon osv. Ironisk nok str konsentrasjonsvansker som en av de vanligste symptomene, likevel forventer de at jeg skal klare holde meg vken i 150min i strekk og i tillegg lese gjennom ei svr bok.. Men men, man fr bare ta det som det kommer. Hvis dere vil ha nrmere forklaringer p NAT, ABC-modellen eller andre ting er det bare legge igjen en kommentar med spm, s skal jeg prve forklare s godt som mulig..

Uansett, da veit dere litt om hva som skjer i livet mitt for tiden. N skal jeg sove, men dere skal ikke se bort ifra at det kommer noe mer her seinere..

Dear Santa

Dear Santa.

This christmas, I'm not asking for a lot of expensive things. I don't want wealth and fame. I just want the chance to wake up every morning and be happy. Be happy for the things I've already have, and the people around me. I don't care about the materialistic things, as long as you could give me happiness. I know I've been a complete idiot at some times, treated people in ways they didn't deserve. I know what I've said and done, and that I probably doesn't deserve it, but Christmas is about joy and happiness. With the state of mind that I'm in right now I just can't be happy, no matter how much I try. So please, Santa. Make my wish come true.

Sindre

Les mer i arkivet Juli 2013 Februar 2013 Juli 2012
hits